Edmunds tros- og livshistorie

Edmund Giskeødegård forteller om sin tros- og livshistorie på årsfesten til THG 2019.

Han kommer fra og vokste opp på øyen Giske som er naboøyen til flyplassøyen Vigra utenfor Ålesund. Da han vokste opp på øyen, var det bosatt ca 600 innbyggere der.

Edmund forteller at foreldre og besteforeldre, farfar og farmor, var aktive i bedehus og kirke
i soknerådet.

- Bedehuset var en naturlig samlingsplass. Jeg begynte på søndagsskolen allerede da jeg var 3 år. Jeg hadde en god evne til å sovne tidlig om kvelden, og da møtene var lagt til kvelden, så skjedde det ofte at jeg sovnet på møtene. Det var sosialt på bedehuset, og jeg syntes det var kjekt å høre på frie vitnesbyrd. Jeg var en av de yngste på bedehuset, og gikk da mye sammen med de som var eldre enn meg. På skolen hadde jeg også venner, ikke alle var kristne. Jeg var stor av vekst, og det hendte at jeg ble kalt Eddie The Eagle eller prins Edmund. Jeg likte ikke alltid å bli kalt det, forteller Edmund.

- Foreldre jobbet med jordbruk og var melkebønder. Det var alltid noen å snakke med da også farmor og farfar bodde der jeg bodde. Jeg er eldst av tre søsken og var tidlig med å jobbe i fjøset. Far var mekaniker og hadde mye verktøy, og det ble til at jeg mekket mye med biler. Jeg reiste ofte på leir og fikk med meg ikke-kristne venner der, sier Edmund.

Han forteller videre at han tidlig fikk mye med seg fra bibelhistorier da farmoren leste ofte fra Bibelen. Men i konfirmasjonalderen lurte han på om han var frelst og ville komme til himmelen. Under nyttårsorkanen det året ristet det i glass og hus.  Han ser ut vinduet som var dekket med salt fra sjøsprøyt. - Dette vekket meg! Jeg skjønte at jeg måtte ta et oppgjør med min tro på Gud, sier Edmund.

- Året etter var jeg være med på at ungdommene på øyen startet et kor og en bibelgruppe. Det syntes jeg var kjekt. For fotball var ikke min ting, men kor likte jeg. Jeg fikk også med meg landsungdomssamling og likte det, forteller Edmund.

Siden fikk øyen fastlandsforbindelse og det var lettere å komme seg til Ålesund.

- På denne tiden var jeg med å lage radioprogram. Jeg var tekniker og det var mye aktivitet rundt dette, og jeg fikk mange nye venner, uttaler han.

Han forteller også at han ble dradd inn i lagarbeid som hjelpeleder på leir og gikk i kor.

- Da jeg liker å skape ting med hendene, ble det til at jeg tok 3-årig  mekaniske fagutdannelse i Ålesund, avslutter Edmund.

Mer ble det ikke tid til da Edmund delte sin tros- og livshistorie på årsfesten til THG. For den som vil vite mer om historien til Edmund, må ta kontakt med ham.

Steinar Moen forteller

Steinar Moen er medlem av THG og har ved flere anledninger stilt opp med flysimulator på THG-utstillinger. Han er født i 1966, og faren var prest og moren diakon på Ytterøya i Trøndelag. Her vokste Steinar opp de første årene av livet sitt. Det var en fredelig plass, og alle var like populære. – Jeg kunne ikke bli kristen, tenkte jeg, for jeg var jo en kristen helt fra jeg var liten gutt. Allerede da jeg var fem år var min tro enkel, akkurat slik Jesus sier det: Vi må bli som et barn igjen. Min mormor ble alvorlig syk den gangen, og jeg tenkte at da kunne Jesus helbrede henne. Så jeg ba til Jesus om at han måtte helbrede mormor. Og mormor ble frisk! Min tro var enkel, og jeg stolte på Gud, forteller Steinar.

– Siden flyttet vi til fastlandet i Trøndelag. Da ble livssituasjonen min ganske annerledes. Jeg opplevde å bli banket opp siden jeg var en prestesønn. Mobbingen var både fysisk og verbal. Jeg lærte etter hvert å svare de som ville mobbe meg på en morsom og direkte måte. 

– Da jeg stod til konfirmasjon, følte jeg meg trygg på å kunne svare på spørsmålene fra presten, som også var min far. Jeg var sikker på at dette hadde jeg inne. Men ved høringen var jeg den eneste som svarte feil. Det ble sikkert til en god historie for de andre konfirmantene, svarer Steinar.

– En gang jeg løp Stolzen opp, kom jeg i snakk med en annen deltaker. Han spurte om jeg var en kristen. Jeg svarte ja! Det kunne han merke at jeg var. Dette ble veldig sterkt for meg at vi går rundt og vitner om Jesus med våre liv, uten at vi alltid trenger å si det. Folk merker det på oss, forteller Steinar.

Vil du høre mer om Steinar og livet hans, kom og besøk oss i THG. 

Geir Asle: tros- og livshistorie

Geir Asle forteller at han vokste opp i musikalsk familie med han og moren på gitar, bror på keyboard og far blant annet på munnspill. En av sangene familien spilte og Geir Asle husker godt fra oppveksten er «Han er min sang og min glede». Familien samlet seg gjerne lørdagskvelden og spilte og sang sammen. Han opplevde at han hadde en god oppvekst med en samlet familie!  Så synger Geir Asle en av favorittsangene sine «Han er min sang og min glede».

Selv om oppveksten til Geir Asle var god, så opplevde han både fysisk og psykisk mobbing. En yngre bror døde også i trafikkulykke.

Geir Asle husker godt ukentlige KFUM-samlinger i Nygård kirke. Allerede i 5. klasse fikk han lære å spille gitar, og den spillingen har han tatt godt vare på helt frem til i dag. Bokbussen ble også et viktig stoppested for Geir Asle. En gang i uken kom den til Nygård og Lyngbø. Han hadde stor interesse for bøker om Hurtigruten, oppfinnelser og oppdagelsesreisende. En av bøkene han lånte var ”Redningsaksjon Englandsbåten gjorde med ”Trym”.” Det ble også aktiviteter med yngres i bedehuset og koret ”Realitet” i Tabernakelet.

Så synger Geir Asle nok en sang som han husker godt fra oppveksten: «Hvilken venn vi har i Jesus».

Han viser også til Joh 3:16 der Gud gav... for så høyt har Gud elsket oss, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Senere ble det oppdrag i Sivilforsvaret der han fikk være med på akuttmottak og rusvern.

Det ble også oppdrag på ”Elida” med helgeturer med konfirmanter.

Gamle «Sandnes» ble omdøpt til skoleskipet «Gann», og der lærte Geir Asle mye sjømannskap og kunne være til hjelp for andre.

Så synger Geir Asle neste sang: «Salige visshet», og andre i THG stemmer i.

Geir Asle forteller at far lagde modelljernbaneanlegg med analog drift. Her startet interessen Geir Asle i dag har til modelltog, -biler og -båter. Han likte å leke med Lego, båter og ferger. Dette ble også starten på THG i kjelleren med gammelt Märklin-tog.

I dag har klubben nærmere 50 medlemmer og en veldig dyktig leder (red).

Geir Asle liker å ha åpent hus i klubben der folk blir invitert inn til samvær. Han liker å se mennesker, se dem som de er. Geir Asle taler varmt om å ta imot mennesker og ivareta dem, at samhold og vennskap er viktig og at han liker ærlige og gode samtaler. 

Nokre tankar frå Klaudia

Klaudia V. har delt nokre tankar på THGs jubileumsfest. Ho skriv godt og uttrykkjer Guds tanker til oss. Verdt å lese og ta til seg:

Nye tider

Nye rom å innta

Kom med meg

Eg lære deg og skal vise deg den veg du skal vandre

Det er mitt ansvar

Kom inn i mitt nærvær

Ver stille for meg

Vent på meg

Eg skal vise deg

Eg lokkar deg ut

Me skal gå på vegar og inn i rom du aldri har vore før

Det finnes uendelege skattar og rom for deg

Kom med meg!

Søk meg!

Eg er Fredsfyrsten midt i ei uroleg verd

I stormen som rasar finn du fred i meg

Eg fyller deg med min fred når du kjem inn i mitt nærvær

Eg er her alltid og ventar på deg

Det er ein djup tilfredsstillelse og fred som fyller heile ditt vesen

Ut ifrå den leder eg deg inn i nye rom

Det er ein stadig utvikling og ekspansjon

Du er skapt i mitt bilde for å erobre og innta

Kreativitet er nedlagt i deg for å ære meg

Ut ifrå kjærlighet strøymer det som ei kjelde

Det er alltid nytt og friskt vatn som strøymer ut

Det er livgivande og helbredande og sprenger alle begrensningar

Men det kjem i mitt nærvær; 

som eit uttrykk som blir eit avtrykk av min kjærlighet til deg og andre

Gi det ut, så kjem det meir

Ein pulserande livsstraum

Livs og troshistorie: Rolf Dale

Rolf Dale, på bildet, delte også sin tros- og livshistorie på festen. Han fortalte hvordan han gjennom mange år likte livet han levde med blant annet bruk av rusmidler, og ikke ville ha noe med Gud å gjøre. Da han var noen og tjue år fikk han likevel en opplevelse av Gud. Det skulle gli hen og ta 18 år før han fikk et nytt gjennombrudd med Gud. Selv om han i denne perioden ikke levde med Gud, så opplevde han likevel at Gud etterjaget ham med sin kjærlighet. Gud er kjærlig og gir deg ikke opp selv om man vender Gud ryggen. Rolf er takknemlig for det Gud har gitt ham og skjønner at Gud bare har gode tanker for ham, tanker til fremtid og håp. Dette kan være nyttig å vite for andre som i mange år har vendt Gud ryggen. Gud etterjager deg likevel med sin kjærlighet.

Livs og troshistorie: Olav Sollid

På THGs årsmøte og årsfest 2018 delte Olav Sollid (bildet) sin livs- og troshistorie. Han brukte lang tid på å fortelle sin historie. Men det var ikke ett minutt for langt. De som var til stede satt helt stille i bortimot én time. Det var en god og dyptgripende historie om et levd liv, på godt og vondt. Det var fantastisk å høre Olav fortelle på sin måte hvordan han kom ut av en dyp krise og sterk angst. Historien blir ikke gjenfortalt her, men THG kan røpe så mye at Guds Ord og Guds inngripen var helt avgjørende for å bli satt i frihet. Flere slike historier vil vi gjerne høre i THG. THG er ikke bare en klubb for modelltog, -bil, -båt og RC-biler. Her er også mange som beveger seg på dypt vann med Gud.